Mannen bak kameraet
Bli kjent med Håvard.
Det første jeg tok et bilde av var en løvetann. Jeg lånte pappa sitt analoge kamera, krøp rundt i hagen og lot meg begeistre — så fabelaktig dette kameragreiene var!
Det nærmer seg 20 år siden. På de årene har fotografering ledet meg mange steder, til mange folk og til kjærligheten. Og fortsatt er det like F.A.B.E.L.A.K.T.I.G.
For meg var det muligheten til å fortelle historier som dro meg dypere ned i fotograferingens verden. Så utviklet det seg til en lidenskap, og jeg oppdaget kraften i bildet — kraften til å vekke følelser og knytte mennesker sammen.
Det var en gang
I 2008 skjedde noe som skulle endre livet mitt for alltid, på alle måter. Jeg lagde en bruker på Flickr, en fotonettside, mens Internettet fortsatt var et uskyldig sted uten algoritmer.
Det bragte meg flere uventet herlige steder, både personlig og kreativt.
Jeg fullførte to 365-dagers prosjekter (jeg tok ett kreativt bilde hver dag i et helt år) og vokste enormt som person og fotograf. Brått befant jeg meg sammen med andre fascinerende og fabelaktig flinke fotografer i Aarhus i Danmark, et eller annet lite sted på Østlandet og i Tallinn i Estland.
Jeg var 19 år da jeg traff Liisa i 2012 for å ta bilder sammen. Det samme året startet jeg min første fotobedrift og begynte å fotografere for andre. I 2016 traff jeg Liisa igjen, denne gangen når hun gikk mot meg på bryllupsdagen vår.
I dag må jeg slåss om plass i leiligheten vår når jeg skal redigere bilder, fordi vi er blitt fire. Jeg føler meg himmelsk heldig som har fått så mye kjærlighet i livet mitt — alt fra fotografering.
Filosofi & stil
Jeg fanger de ekstraordinære, små øyeblikkene. Øyeblikkene fylt med skjult skjønnhet. Øyeblikkene når dere er dere.
Jeg lever for de små genuine øyeblikkene. Blikkene, smilene, tårene, latteren, berøringen, følelsene. Derfor er det viktig for meg — ja, kanskje det viktigste — å bli kjent med dem jeg skal fotografere, bli komfortabel sammen og skape en trygghet hvor det ekte kan komme frem.
Tilnærmingen min til fotografering er journalistisk og dokumentarisk — tenk en flue på veggen fremfor noen som dirigerer og stiller opp. Når vi tar portretter gjør jeg akkurat nok for å skape øyeblikkene hvor dere er dere, uten at det handler om meg. Jeg er glad i aktiviteter hvor vi gjør noe sammen, og jeg simpelthen er med for å dokumentere dere. Som en tur i byn, piknik i parken, eller med hunden på fjellet.
Stilen i bildene mine er jordnær, varm og naturlig.
Kjenner du egentlig noen før du vet fire ubrukelige fakta om dem?
01. Jeg har nesten ikke kjøpt brød siden 2015
Det var vanskelig å bo i Tallinn hvor matpakke med skiver ikke var kjernen i kulturen. Så jeg begynte å bake brød. Mye brød. Og har gjort det siden.
02. Hvor mye er for mye swift?
Ikke vet jeg, men Taylor Swift har toppet Spotify Wrapped hos meg i laaaang tid. Eller er det egentlig jeg som har toppet listen? Vi snakker i 0,05 % toppen. Ikke noe dømming, takk!
03. Jeg leste 37 bøker i 2024
En liten lesehest, altså. Hvis du ikke dømte på forrige, så kan du dømme nå: en god porsjon var smutty romance. A man’s gotta do what a man’s gotta do.
04. Jeg har tatovert et kamera på armen
Hvis ikke det er et kvalitetsstempel, så vet ikke jeg. Jeg fikk det allerede da jeg var 19 år. Pappa sa det var tull. Jeg har ikke angret siden!
